Archive

“Luna lar legendeboken ligge ved siden av gullskrinet på det lille, runde bordet i det hemmelige rommet på loftet. Hun ser bort på maleriet av fru Selma – eller skal vi heller kalle henne Baronessen? – og sier: «Jeg kommer og hjelper deg, fru Selma, jeg lover.” “Hvorfor i all verden må Luna plutselig til skomakeren? Haster det ikke litt mer og se hvordan det går med stakkars fru Selma i antikvariatet, enn å reparere sko hos skomakeren? Milde måne.”

“Luna plukker opp legendeboken fra gulvet, og børster omslaget. «Nå skjønner jeg ingenting», sier hun til seg selv og setter seg ned ved det runde bordet i det hemmelige rommet. Hun ser på gullskrinet, og setter seg nærmere.” “Er fru Selma Baronesse von Épicéa? Og hvorfor i all verden henger maleriet av Baronessen bortgjemt på loftet, og ikke i spisestuen sammen med alle de andre oppstoppernesene?

“Med hjertet hamrende i brystet, river Luna opp den store, mørkeblå døren, og smeller den igjen etter seg. Hun blir stående litt å puste i korte hikst, med ryggen inntil døren. Hun låser den omhyggelig, selv om hun vet at det sikkert ikke holder skyggen ute”. “Hvem er det som er på bildet? La du merke til dekoren på gullskrinet? Og du? Hva i all verden er det med de limte sidene i legendeboken?”

“Luna sukker og lukker den tunge, mørkeblå døren. Hun hører fortsatt latteren og de frydefulle hvinene til barna som nettopp har banket på hos Luna. «Jeg så spøkelset, jeg så det virkelig!» roper de i kor. Men Luna vet at det ikke er sant”. “Løper Luna fort nok, og hvordan skal stakkars fru Selma klare seg alene med den avskyelige skyggen?

“I dag er det Luciadagen – lysets dag! Luna har allerede bakt lussekatter med pappa og Mogens, og er på vei bort til fru Selma med en kurv full av hjemmebaksten.” “Vil du også erte Madame Mørk litt? Da må du spise så mange lussekatter du bare kan! Ingenting gjør henne mer sinna enn det …

“Luna sitter med notatboken sin i fanget, og noterer ned alt fru Selma har fortalt henne. Hun lager en liste, for å være helt sikker på at hun har fått med seg alt.” “Hun skriver også opp FRU SELMA med store bokstaver, og lager en rød ring rundt navnet hennes. Hvorfor har hun legendeboken, og hvorfor vet hun så mye om dette?.” “Hva slags mørke hensikter har Madame Mørk, mon tro? Og hvor mange piper kan et hustak egentlig ha?

“Luna sitter ved kjøkkenbordet sammen med mamma og pynter pepperkaker. De har laget nissekoner og nissemenn, juletrær og julehjerter og julegriser. Mamma har laget rød glasur, og Luna pynter pepperkakene med små sølvkuler og non-stop i alle mulige farger.” “Hvorfor tror du Baron von Épicéa reiste fra Frankrike til Grantrebakken? Og hva er greia med dette månemysteriet?

“En gang, for lenge, lenge siden – den gangen da feene for første gang så dagens lys, ble legenden til. Det var på den tiden av året, den mørkeste og kaldeste tiden, at behovet for de gylne alvene var størst. Nikolas Juel var en godhjertet og gavmild mann, rund og blid.” “Ja, det er legenden om hvordan de gylne alvene ble til. Men hva har det med Luna å gjøre?