Bergstad på tysk

Sølvet ble oppdaget før kong Christian IV kom. Den offisielle historien er at det var gjeterbarna Jacob Grosvold og Helga Værp som oppdaget sølvet en sommerdag i 1623. De var ute og passet på dyr da en av oksene skal ha stanget mot fjellet. Der hvor hornet traff fikk de øye på en sølvåre i fjellet. 60 år etter at sølvet var blitt oppdaget, ble Sølvverket den norske statens eiendom for godt. Det kom flere norske arbeidere til, men Kongsberg forble nærmest et lite stykke Tyskland. Gruvene hadde tyske navn og i starten var gudstjenestene bare på tysk.

Tyskerne hadde en mye bedre ordning for arbeiderne sine, enn det som gjaldt i Norge. De hadde krav på gratis legehjelp, sykelønn, lørdagsfri og pensjonsordning. I Konningsberg ga det status å være ikke-norsk. Direktøren for sølvgruvene, Michael Heltzen, skiftet faktisk navn da han studerte bergdrift i Tyskland som ung. Hans egentlige navn var Mikkel Hellesen.

I dag er gruvene et sted for guidede turistturer, og besøk i Norsk Bergverksmuseum.

Kongsberg Våpenfabrikk

I 1814 ble Kongsberg Våpenfabrikk grunnlagt. Det skjedde både fordi det var stor arbeidsløshet på Kongsberg, og fordi våpenfabrikken kunne gjøre staten selvforsynt med våpen.

Senere har Kongsberg Våpenfabrikk blitt et internasjonalt industrikonsern. Blant det som lages på Kongsberg, er raketteknologi, våpensystemer, roboter, jetmotorproduksjon, bildeler og offshore-teknologi. Byen omtaler ofte seg selv som teknologibyen Kongsberg.

Kongsbergindustrien omsetter årlig for nær 40 milliarder kroner.