Da Pinokkio løp bort for å se, ble han forskrekket. For der i strået lå den gamle kompisen hans, Spagetti. Det stakkars, syke eselet åpnet øynene sine for siste gang, sukket dypt ... og døde.

Fra da av jobbet Pinokkio i mange måneder for bonden, hver dag fra soloppgang til solnedgang, for å kjøpe melk til faren sin og tjene seg noen ekstra penninger til det de trengte. Han lærte å veve kurver av siv, og ved hver anledning han fikk, øvde han seg på å lese og skrive. Han jobbet så hardt at han hadde klart å spare femti penninger etter seks måneder. Dagen etter gikk han til torget for å kjøpe seg en ny skjorte.

Det var en nydelig dag. Sola skinte og fuglene