annerledes! Pinokkio ble plutselig klar over at han ikke var tredukke lenger! Han var blitt en ekte gutt, akkurat som alle andre gutter! Den lille hytta var blitt det gamle hjemmet sitt, og fillene var blitt til nye klær!

Tenk deg hvor lykkelig Pinokkio ble! Feen hadde holdt løftet sitt! Endelig var Pinokkio en ekte gutt! Han dro på seg de fine nye buksene hans, og fant en skinnpung i lommen. I den lå en lapp fra feen. Der sto det: Takk, Pinokkio, for lånet av de femti penningene. I pungen lå det femti blanke, nye, skinnende mynter!

Pinokkio var sprekkferdig av glede, og løp inn i rommet ved siden av. Der satt Gepppetto og jobbet i vei ved treskjærerbenken sin. Alt var ryddig og rent, og redskapene skinnende blanke.

”Denne forandringen til det bedre er det bare du som har æren for, ” sa han til sønnen sin, og klemte ham. ”Når slemme gutter blir snille, får de alt til å virke lyst. Se bare på den rare, gamle tredukken der nede - Er du ikke glad for at du ikke lenger er som den?”

Pinokkio kikket ned og fikk se den slappe treleken som lente mot en stol med hode lent mot den ene siden, og med armer som hang og dinglet slapt. ”Så latterlig jeg må ha vært,” tenkte han. Så knelte han ned og rettet på dukken, og følte seg veldig stolt av å være ekte.