som kom fra en mørk fjellhule. Han svømte nærmere for å se bedre, og var akkurat i ferd med å gå i land da han plutselig kjente at han ble løftet helt ut av vannet. Han var blitt fanget i et fiskegarn og satt fast i et stim av sprellende fisk!

Akkurat da kom det en kjempe av en fisker ut av hulen. Han var stygg som et sjøuhyre, med hud som en fisk. Hodet hans var dekket med tang, kroppen var grønn, de stikkende øynene hans var grønne og skjegget langt og slimete.

«Så da ble det enda en god fangst i dag», knurret han, og dro inn garnet. Han trampet tilbake inn i hulen, der en enorm stekepanne sto over bålet.

«Så hva har vi her? Denne multefisken ser fin ut.» Én etter én tok han tak i fiskene, dyppet dem i melet og kastet dem i stekepannen. «Åh, disse sardinene ser deilige ut! Og for en vakker hvitting! Men hva er dette for noe? Denne var ny!»

Så plukket han stakkars Pinocchio ut av garnet. Han var dryppende våt og skalv av frykt.

«Jeg er ingen fisk! Jeg er en tredukke! Vær så snill å la meg gå! Det smaker ikke noe godt av meg!»

«La deg gå? Tuller du! Tror du jeg ville gå glipp av muligheten til å smake en så sjelden fisk? Jeg har aldri fanget en tredukke før!» Han rullet Pinocchio langsomt i melet, krydret ham godt med salt og pepper og holdt ham over stekepanna.

Akkurat da hørtes en forferdelig knurring og inn sprang Alidoro, som kom til