gjennom luften. Han falt om på bakken, hvit som et laken. Da de andre guttene så dette forferdelige synet, løp de av gårde så raskt de klarte, og lot Pinocchio være igjen med kameraten deres som lå på bakken.

Tredukken var der fortsatt, og fuktet guttens panne med et lommetørkle vridd opp i sjøvann, da to politimenn dukket opp bak ham, med en hund.

«Det er best du blir med oss. Denne gutten er hardt skadet. Du er arrestert.»

De tilkalte en gammel mann fra en hytte i nærheten til å ta seg av gutten som var skadet, og dro Pinocchio langs veien tilbake til byen.

Den lille tredukken var fullstendig skrekkslagen. Benene hans skalv og han klarte ikke å si noe – ikke en gang for å fortelle dem at det ikke var han som hadde kastet boka. Men akkurat da han var sikker på at han skulle dø av skrekk, kom et vindpust og blåste lua hans bakover i retning av stranda. Politiet lot ham løpe etter den, og Pinocchio benyttet mulighetene til å stikke av!