ham – han var allerede blitt flinkest i klassen.

En dag ble Pinocchio stoppet av noen av dem på vei til skolen. De fortalte ham at en enorm hval var blitt sett like utenfor kysten. «Vi skal droppe skolen i dag og se selv. Bli med du også, da, vel!»

Pinocchio ville vente til etter skolen, men da lo alle guttene av ham. «Du må ikke tro at hvalen venter på deg i hele dag!»

Så enda en gang ble Pinocchio ført på villspor. Men det var ikke lenge før han forsto at han var blitt lurt trill rundt. Det var ingen hval å se, og sjøen var glatt som et speil.

«Han må ha dratt for å spise frokost!» jublet en av guttene. «Eller kanskje han tar en lur!» lo en annen. Pinocchio var rasende. Og jo mer guttene lo av ham, jo sintere ble han. Plutselig var det en voldsom slåsskamp og skolebøker og ryggsekker ble kastet i alle retninger.

Midt i all forvirringen ble en av guttene slått i pannen av en bok som fløy