den onde reven. Og min stakkars pappa - hva har skjedd med ham? Jeg vil være hos ham for alltid, og aldri forlate ham igjen. Åh kjære fe, bli levende igjen. Ikke la meg være igjen alene.»

Pinocchio ønsket han selv kunne dø.

Plutselig, i den grønne morgenlysningen, fløy en enorm due over ham. Den svevde over gravsteinen og ropte ned til tredukken, «Er det deg, Pinocchio? Jeg har lett etter deg over alt.» Og da Pinocchio nikket trist, landet den store fuglen ved siden av ham, andpusten og ivrig.

«Du må komme fort! Faren din er i ferd med å seile av sted. Du har vært borte så lenge at han tenkte du hadde reist utenlands. Han har bygd seg en båt så han kan krysse havet og lete etter deg.»

Pinocchio hoppet på ryggen til duen og av gårde fløy de, høyt over skyene. Han var så redd for å falle ned at han holdt seg godt fast med begge hender. Det var langt å reise, og de fløy hele natten. Tidlig neste morgen satte duen