Til Pinocchios skrekk festet bonden et tungt hundehalsbånd rundt halsen hans og lenket ham fast til en hundegård!
«Hvis du ser noen av de tjuvaktige røyskattene, skal du bjeffe med én gang! Forstått?»
Så gav bonden Pinocchio en skål med vann og et gammelt tyggebein, og gikk og la seg.
Pinocchio la seg på stråsengen. Åh, hvor elendig han følte seg! Han gråt seg til slutt i søvn, men snart ble han vekket av merkelige lyder.
Der, rett innenfor gårdsplassen, sto fire store røyskatter. En av dem snek seg på tå bort til hundegården.
«God kveld, Melampo.»
«Jeg er ikke Melampo. Han er død. Jeg er en tredukke, og jeg er her som straff.»
«Det går bra, det går bra. Vi inngår den samme avtalen med deg som vi hadde med Melampo. Hvis du holder kjeft og lar oss ta åtte høns i uken, blir det én saftig en på deg. Greit?»
«Vel, jeg ...» og før Pinocchio rakk å si noe mer, hadde røyskattene åpnet døren til hønsehuset og gikk inn. Pinocchio slo lynraskt igjen døren bak