Nå var slangen virkelig død, så Pinocchio kom seg på bena og løp videre nedover stien. Etter all spenningen var han blitt veldig sulten. Så da han fikk øye på noen saftige druer som vokste i en åker, klatret han over gjerdet for å plukke til seg en klase. Det var en stor feil, for akkurat da han strak ut hånden hørtes et høyt smell - og kjevene til en forferdelig jernfelle låste seg fast i benet hans.

Stakkars Pinocchio skrek og hylte i timevis, men ingen kom. Så fikk han øye på en bonde som nærmet seg gjennom skodden.

«Vel, vel, hva har vi her? Ha! Så det er du som har fanget hønene mine! Og jeg som trodde det var røyskatter!»

«Det var ikke meg, det var virkelig ikke meg! Jeg ville bare ha noen druer å spise!»

«Den som stjeler druer er ganske i stand til å stjele høns også. Du blir med meg til gården. Vakthunden min døde i morges, så du kan ta hans sted!»