På kjøkkenet står mamma og skreller poteter. En julesang spilles på radioen, og den sprakende lyden av «Bjelleklang» sammen med duften av klementiner og kanel sniker seg inn på biblioteket. Luna trekker inn lyden og duftene, og kjenner at julestemningen kribler og kiler henne helt ned i tærne. Hun har fått en stor, flott appelsin av mamma, og den skal Luna pynte med 24 nellikspiker. Når hun har gjort det, skal Luna henge den opp i vinduet på biblioteket. Det er julekalenderen hennes.

Det er så deilig å bare sitte sånn i de store, røde putene Luna har fått legge i vinduskarmen, se på snøen og kjenne at julen kommer. Mens Luna sitter sånn og tenker over hvor glad hun er i denne tiden av året, får hun øye på en skygge som smyger seg lynrask mellom husene i gaten. Skyggen smetter rundt et hushjørne og dukker så vidt opp igjen rundt neste hjørne, før den forsvinner fullstendig i mørket mellom husveggene. Alt sammen skjer på et øyeblikk, og på et blunk er gaten like stille og hvit som for litt siden.

«Hva var det?» spør Luna seg selv.