ikolas Juel ble så rørt av alle de glade barna, at han lovet seg selv å sende ut alvene hvert eneste år for å spre alvelyset. Han sa til seg selv at så lenge han så lyset glitre i blide barneøyne – det er faktisk få ting voksne smelter mer for enn akkurat det – så ville han holde seg i live. Og med årene som gikk, holdt den blide Nikolas Juel løftet sitt. Hvert eneste år sendte han ut alvene, og for hvert år som gikk, holdt han seg i live. «Gleden er den største magien av alle», smilte Nikolas Juel fornøyd og mett av lykke.

Så populær ble Nikolas Juel, at den mørkeste tiden på året ble oppkalt etter ham, «Juel-mannens tid». Med tiden ble «Juel-mannens tid» forkortet og oppspist, liksom polert, slepet ned til ett enkelt ord stod igjen – jul. Dette er legenden om de gyllende alvene.