an visste nøyaktig hvor han skulle dra, og i det kjølige lyset fra månen fant han veien frem. Helt hit til Grantrebakken, Luna.»

«Hvorfor måtte han rømme? Hvem er egentlig Madame Mørk?» «Hysj, Luna månelys, ikke si navnet hennes for høyt» hadde fru Selma sagt, og kikket seg nervøst rundt i rommet. «Madame Mørk,» fru Selma hadde senket stemmen betraktelig da hun gjentok navnet hennes, «er en dame med mørke hensikter ...»