dag er det Luciadagen – lysets dag! Luna har allerede bakt lussekatter med pappa og Mogens, og er på vei bort til fru Selma med en kurv full av hjemmebaksten. Lussekattene er fortsatt varme, og det dufter deilig rosiner og safran av dampen fra kurven. Mogens hadde vært til stor hjelp – han er kanskje ikke så god til å elte deig, men han er en super fotskammel som sørger for at Luna rekker opp til kjøkkenbenken.

Bjellen plinger som vanlig når Luna kommer inn i antikvariatet, og fru Selma står lent over disken og blar i noen gamle papirer. Hun ser bare så vidt opp på Luna, og sier et lite «hei». Hun er visst fullstendig fordypet i papirene sine.

«Hva gjør du?» spør Luna nysgjerrig. «Mmm, jeg prøver ... å .... finne ...» mumler fru Selma, og lar ikke øynene et øyeblikk forlate de gulnede arkene på bordet foran henne. Det er ganske mange av dem. Luna ser forundret på kaleidoskopet av papir på disken, men klarer ikke å tyde mønsteret. «Prøver å finne hva da?» Luna senker nå stemmen veldig, veldig og fortsetter hviskende «har det noe med Madame Mørk å gjøre?». Blikket til fru Selma skyter opp og treffer Luna rett i hennes. Luna ser for første gang frykt i øynene til fru Selma. «Det er jo ikke så rart,» tenker Luna, «hva var det fru Selma hadde sagt? Jo, at Madame Mørk er selveste mørket – MØRKET. Det motsatt av glede, en slags anti-jul.