komaker Juel banker inn en spiker i en skosåle, og både Mogens og Luna følger med på hver eneste bevegelse han gjør. Det er jo ikke så ofte man får oppleve selveste julenissen i arbeidet sitt!

«Jeg liker jobben min», sier han og smiler blidt til Luna og Mogens. «Det startet egentlig som en plan B, dette med julegavene.» Juel ler høyt og rungende, latteren fyller hele verkstedet. «Nå har det blitt en fulltidsjobb.» «Julegaver?» Luna ser forundret på ham, «skal alle få sko til jul?» Juel ler like høyt en gang til, «Nei, nei, ho, ho, ho! Egentlig lager jeg leker. Skoene her, er bare en dekkhistorie for ikke å vekke mistanke. Jeg måtte jo ha en plan B hvis Madame Mørk faktisk skulle klare å få tak i månestøvet. Så jeg fant en måte å glede barn på, som ikke var alvelys. Julegaver! Jeg begynte å lage og sende ut julegaver i bøtter og spann. Men gleden ved julegaver går så fort over, og barna blir mer og mer vant til å få nye ting, så gleden julegavene gir er rett og slett ikke kraftig nok lenger til å holde meg i live. Sann glede som kommer fra ønsket om å glede alene, er den største magien av alle. Men jeg fortsetter å lage gavene, for sannheten er at jeg elsker å lage leker! Ho, hi, ha, ho, ho!» Latteren triller ut av den store, runde mannen, og Luna må le hun også. Til og med Mogens ler!

«Men nå har vi ikke tid til å stå her og lage julegaver. Det er tid for ritualet. Er du klar, Luna?»