una liker skoleveien sin fra Grantrebakken skole. Den snor seg gjennom Grantrebakkegata, en smal gate med skjeve og høye, gamle hus på hver side. Noen av husene har små butikker i førsteetasje. Om vinteren, sånn som nå, ser det ut som om husene fryser i vinterkulda. Vegger og vinduer skjelver under den iskalde vekten av tung snø på hustakene. Det er liksom like før de knekker sammen, men de står der fortsatt, tapre og trofaste - med hvite snøluer. Når det blir mørkt, lyser gatelyktene opp det smale fortauet og butikkskiltene som henger over dørene. I Grantrebakkegata ligger det en hattemaker, en skomaker, en kolonial og en bokhandel. Det er ikke en vanlig bokhandel sånn som du og jeg går i når vi vil ha en ny, spennende bok eller et flott, nytt pennal. Nei, bokhandelen i Grantrebakkegata er et antikvariat. Der selger fru Selma bare gamle bøker som ingen egentlig lenger vil ha. Bortsett fra Luna.

Luna liker å besøke antikvariatet til fru Selma på vei hjem fra skolen. Hun liker det faktisk så godt at hun stikker innom hver dag. Fru Selma er det nærmeste Luna kommer det å ha en venninne. Fru Selma skjønner seg kanskje ikke helt på dagens barn, men for å være helt ærlig så gjør ikke Luna det, hun heller. De har faktisk ganske mye til felles de to. Begge liker bøker, begge liker å snakke om bøker og begge liker å ikke være helt alene.