ikolas Juel, Luna og Mogens står i en sirkel på gulvet inne på verkstedet til skomakeren. Nikolas Juel har trukket for de rutete, gamle gardinene, så ingen kan se inn i skoverkstedet hans. I peisen brenner bålet. I hånden har Juel en liten klype med månestøv, og POFF! sier det når han kaster det forsiktig på flammene.

«Nå mine kjære små, kom frem og hils på

Vis meg flammeglød og flammegnist

Opp og ned og hist og pist

Ta henne med, i denne natten

Og vis henne den ekte måneskatten!»

Juel sier disse ordene igjen og igjen, og akkurat som før, reiser flammene seg opp og vokser seg større og større i takt med ordene, helt til de slutt sprekker opp i drøssevis av glitrende gnister. Gnistene flyr ut av peisen og svever rundt Luna og Mogens og Juel.

«Vi ser, vi ser!

Av glede vi ler!

På denne tid, i denne natt

En ekte måneskatt

Er skapt!