una våkner i sengen sin, og ser på klokken. Hun har sovet lenge. Rundt halsen henger fortsatt månemedaljongen, den blinker og skinner. Luna kjenner etter om hun føler seg annerledes etter at hun har blitt en Måneridder. Hun gjør det. Det bobler liksom i hele henne. Hun føler seg lettere og gladere, sånn glad som man føler seg når man kjenner det helt inn i hjertet sitt. Ved føttene hennes ligger Mogens og sover fortsatt. Luna smiler og rufser i pelsen til den firbente vennen sin. Han gjesper høyt, og strekker på den store kroppen sin. Han tar så mye plass i sengen, at det bare er så vidt Luna ikke detter ut. «Tenk at jeg er en ekte Måneridder», hvisker hun til Mogens. «Det er akkurat som i bøkene», sier hun drømmende. «Men dette er langt i fra en drøm.»

Akkurat da kommer Mamma inn med et brett med ristet brød og en kopp te på sengen. «God morgen, lille Luna», sier hun og setter fra seg brettet på nattbordet. «Har du sovet godt?» Mamma smiler til Luna og trekker fra gardinene, så formiddagslyset slipper inn. Luna gjesper og gnir søvnen ut av øynene. «Ja, mamma», smiler hun tilbake.