ar du noen gang sett en hund oppleve snø for første gang? Vel, omtrent sånn ser Mogens ut nå. «Hva i all mektige mørke skal dette bety?!» tordner det fra Madame Mørk. «Få den kjøteren ut av den vakre skyggen min! Hører dere?! Få det dyret vekk!» hveser hun fra sammenbitte tenner. «Bra, Mogens! Fortsett sånn!» roper Luna og Juel til Mogens. Luna hopper og heier på den veldig modige hunden sin. Så med ett oppdager Luna en bitteliten stripe med lys som pipler inn gjennom det ellers skyggelagte vinduet – månen! Hun ser hvordan lysstripen treffer bestefarsklokken, like under glasset foran urskiven. «Nå er det like før», tenker hun.

«På tide å påkalle de gyllende alvene», hvisker hun til seg selv. Hun løfter forsiktig på fingrene for å se på det verdifulle støvet. Det glitrer og blinker blekt i håndflaten hennes. Luna trekker pusten dypt, lukker øynene og kjenner etter den fine, glade, magiske følelsen hun har fått inne i seg av månemysteriets hemmelighet. Når hun åpner øynene igjen, blåser hun støvet fra hånden og inn i flammene. «Stopp!» freser Madame Mørk når hun får øye på månestøvet i hånden til Luna. Det gløder i de kullsorte øynene hennes. Peisen spraker og knitrer høylytt, og flammene bukter og velter seg oppover peisløpet. Luna blir så grepet av den intense stemningen at hun nesten glemmer å si ordene som skal være med på å lokke frem de gyllende alvene.