un finner en liten gren omtrent midt på juletreet, og henger den fra seg. Den blir hengende og snurre svakt i båndet sitt. Når Luna ser litt nærmere etter, ser hun at det ikke er en helt vanlig julekule. Det er faktisk en måne, fullmånen. Hun tar frem flere av kulene, og nå ser hun det – alle sammen er måner! «De er fine, ikke sant? De er har gått i arv i familien vår så langt tilbake som til Baronen, tror jeg. Og Baronessen ...» Når Luna hører mamma si ‘Baronessen’, skvetter hun og ser opp på mammaen sin. Hun skal til å spørre henne hva hun egentlig vet om Baronessen, men ombestemmer seg når hun ser mamma blunke lurt med det ene øyet tilbake til Luna.
«Bank, bank, bank», sier det i den mørkeblå døren. «Jeg åpner», sier Luna til mamma. Når hun åpner døren, viser det seg å være et knippe av barna i gata. Men denne gangen har de ikke stukket av etter at de har banket på. «Hei, Luna», sier Hannah, en av jentene fra klassen til Luna. «Vi ville bare si unnskyld for at vi har banket på og stukket av hos deg. Vi mente ikke noe vondt med det.» Hannah ser ned på de snøtunge støvlene sine når hun sier dette, og ser opp på Luna og smiler forsiktig når hun har snakket ferdig. «Det går fint,» sier Luna. Hannah og en annen liten gutt som heter Herman, rekker Luna en kurv med pepperkaker. «Her, vi har bakt dem selv. God jul!» sier de til Luna. Luna tar imot kurven og sier tusen takk og god jul tilbake. «Kanskje dere vil komme hit en dag etter skolen?
