ru Selma virker med ett alvorlig, og fester blikket på boken i fanget sitt. Så retter hun seg litt opp i ryggen og løfter blikket til flammene i peisen igjen. Luna får følelsen av at fru Selma gjør seg klar til å si noe veldig viktig, og at det er veldig viktig at Luna nå følger nøye med.

«Det er ...» begynner fru Selma, «det er ... det er bare en historie, Luna. Det er bare en gammel legende.» Så blir fru Selma helt stille et øyeblikk, før hun legger til; «... fransk, visst nok.»