6. desember

år Luna kommer inn i antikvariatet denne ettermiddagen, sitter fru Selma ved peisen med en bok i fanget. «Hva leser du?» spør Luna. «Åh, hei Luna, så hyggelig å se deg. Jeg blar litt i en bok som heter ‘Legenden om de gyllende alvene’. Jeg tror det er den samme som du kikket i her forleden», svarer fru Selma og ser på Luna. Det brenner fortsatt livlig i den lille peisen, og lyset fra flammene legger seg som et varmt og gyllent slør i rommet. Luna setter seg ned ved siden av henne. I det hun setter seg ned, spraker det i flammene, og med et lite – poff! – står en blinkende sky av gnister opp fra bålet. Luna syns hun ser at gnistene blinker til henne, som liksom for å si hei, men det er jo umulig.

«Hva var det for en bok, sa du?»

«Legenden om de gyllende alvene», svarer fru Selma, med blikket langt inne i peisen. Flammene reflekterer i brilleglasset hennes, og Luna syns igjen at det ser ut som gnistene vinker og blinker til henne. Hun snur seg raskt mot bålet, som for å ta gnistene på fersk gjerning. Men nei, ingen ting.

«Hva handler den om?» spør Luna.

«Hmm, det er en spennende bok, Luna månelys.