lt det om den boken. Boken om den legenden og de alvene. Var det noe mer du egentlig ville fortelle til meg? Luna fomler med fingrene sine og ordene liksom snubler ut av munnen hennes når hun spør. Fru Selma trekker pusten dypt og snur seg mot Luna. «Jeg skjønner hva du mener, Luna månelys. Du har alltid vært meget klok, og veldig flink til å fornemme det usagte. Og du har helt rett – det var noe jeg ville si deg. Men jeg lot det være. Jeg er usikker på om du er klar for å høre det jeg har å si ... for i ordene mine hviler et stort ansvar. Et stort ansvar for deg, Luna.» Fru Selma vender seg mot peisen og lener seg tilbake i stolen. Nok en gang trekker hun pusten dypt inn, og skal til å begynne å snakke. «Plingenlingeling!» det er den lille dørbjellen. «Hvem i alle dager er det som kommer ... åh hei, er det deg?» Både Luna og fru Selma ser på personen i døråpning, en diger og rund silhuett av mann.