8. desember

I dag har Luna hatt juleverksted på skolen, og med seg hjem har hun tre flotte julekuler. Luna har brukt gamle glansbilder med julemotiv og limt dem rundt så de dekker hele kulen. Hver kule har fått et nydelig fløyelsbånd i forskjellige farger festet på toppen, slik at de kan henges opp. «Jeg vil henge dem opp i vinduskarmen,» tenker Luna fornøyd, «ved siden av nellikappelsinen min.» Hun får noen tegnestifter av pappa, så hun kan henge dem opp selv. Mens hun henger opp kulene, tenker Luna på gårsdagen hos fru Selma. Hun hadde hatt helt rett i at det var noe viktig fru Selma ville fortelle henne, men den teite, gamle skomakeren hadde kommet og avbrutt henne akkurat da hun skulle til å fortelle Luna hva det var. «Stakkars skomaker Juel, han er ikke gammel og teit», tenker Luna høyt og sier unnskyld. Den eneste som hører henne er Mogens, som til gjengjeld brummer bistert. Akkurat som om han sier «Ja, ærlig talt, helt på sin plass å unnskylde. Det er aldri greit å si stygge ting om andre». Luna ler litt av Mogens, og henger opp den siste julekulen – den med det røde fløyelsbåndet. Ute snør det fortsatt, og bak de fargede vinduene med julekulene og nellikappelsinen hengende i forskjellige lengder, får alt et nesten magisk skjær.