Familien Rudnev tilhørte kretsen av skjødesløse, gjestfrie og livlige Moskva-familier som i uminnelige tider hadde befolket områdene Presnja, Novinskij og Konjusjki og gitt Moskva ry som en gjestmild by. I Rudnev-huset – et stort gammelt hus bygget før Katarina den stores tid, med løver ved porten, bred oppkjørsel og massive hvite søyler ved hovedinngangen – krydde det av folk året rundt fra morgen til sent på kveld. Uten noe som helst slags forvarsel, «som en overraskelse», kunne det komme naboer av familiens gods i Narovtsjatskij-regionen eller Insarskij-regionen, eller fjerne slektninger som ingen hadde sett noen gang, og hvis eksistens ingen hadde hørt om – og de ble boende i månedsvis. Til Arkasja og Mitja kom venner i ti-fold, venner som med tiden skiftet ham, først var de gymnasiaster og kadetter, senere junkere og studenter og til slutt barteløse offiserer eller elegante, overdrevent seriøse sakførerassisten-ter. Pikene fikk stadig besøk av venninner i alle aldre, fra Katjas jevnaldrende som hadde med seg dukkene sine, til Lidijas venninner som diskuterte Marx og agrarsystemet, og som i lik-het med Lidija siktet seg inn på studier ved De høyere kurs for kvinner. På festdager når hele denne glade, kjekke ungdom-men samlet seg i det enorme Rudnev-huset, oppsto en atmos-fære av en slags allmenn naiv, poetisk og løssluppen forelskel-se.

Slike dager hersket det fullkomne anarki, noe som brakte tjenerskapet til fort-vilelse. Alle vanlige begreper om tid som «hos folk flest»

reguleres av te, frokost, lunsj og middag, blandet seg sam-