«Spill, er De snill, rapsodi nr. 2 en gang til.»
Han spilte, først forsiktig, usikkert, langt dårligere enn første gang, men litt etter litt vendte dristigheten og inspirasjonen tilbake, den myndige og uvanlige mannens tilstedeværelse fylte av en eller annen grunn hans sinn med bevegelse og gjorde fingrene uvanlig smidige og lydige. Han følte selv at han aldri før i hele sitt liv hadde spilt så godt som denne gangen, og, selvsagt, at det var lenge til han ville spille så godt igjen.
Jurij så ikke hvordan furene i Anton Grigorjevitsj’ dystre panne gradvis glattet seg ut, og hvordan det strenge draget rundt leppene litt etter litt myknet opp, men da han avsluttet til allmenn applaus og snudde seg i den retningen, kunne han ikke lenger se denne tiltrekkende og underlige mannen.
Isteden kom Arkadij Nikolajevitsj Rudnev bort til ham med et mangetydig smil mens han hemmelighetsfullt løftet øyebrynene.
«Ser man det, lille due Azagarov,» sa Arkadij Nikolajevitsj nesten hviskende, «ta denne konvo-lutten, stikk den i lommen og mist den ikke, det er penger i den. Selv kan De gå ut i gangen og kle på Dem. De vil bli kjørt hjem av Anton Grigorjevitsj.»
«Men jeg kan jo ennå spille hele kvelden,» ville gutten innvende.
«Tss!» Rudnev lukket øynene. «Kjente De ham virkelig ikke igjen? De skjønte altså ikke hvem det var?»
Jurij sperret forvirret opp de store øyene så de ble enda større. Hvem kunne det ha vært, denne underlige mannen?
«Lille due, det var jo Rubinstein. Forstår De, Anton Grigorjevitsj Rubinstein! Kjære Dem, jeg gratulerer Dem og gleder meg av hele min sjel over at De tilfeldig snublet over en slik gave her på min julefest. Han interesserte seg for Deres spill.»
Realskoleeleven i den slitte skoleuniformen er nå for lenge siden blitt berømt i hele Russland som en av våre mest talentfulle komponister, og den usedvanlige gjesten med det majestetiske ansiktet har for lengst funnet evig ro fra sitt stormfulle og ville liv som martyr og triumfator. Men Azagarov har aldri fortalt noen om hvilke hellige ord hans store læremester lot falle da de kjørte slede sammen i denne kalde julenatten.