nå,» sa konstabelen.

«Ja, men når bare madam Olsen kommer – hu er så snill, madam Olsen – hu tar meg til måne-spike, jæ vet det så visst, for hu lovte det – så kjenner jæ en kone som vil ta oss i losji for tre kroner månen. Hu vil passe ungen mens jæ er hos madam Olsen, og så ska jæ gjøre henneses arbej når jæ kommer fra madammen. Det blir så vel altsammen, når bare madam Olsen kom-mer, og hu kommer til jula, sier dem.»

«Ja ja, jenta mi, hver som er voksen, rå’er seg sjøl, men her har du ingen rettighet til å oppholde deg.»

«Om jæ sitter her om natten – kan nå det gjøre nå’e? Å herregud, la meg få lov til det, ungen ska ikke få skrike. Bare til madammen kommer – å go’e herr polleti, bare til madammen kom-mer.»

«Men du fryser jo fordervet, både du og barnet.» Han så på de usle klærne hennes.

«Her er da alties likere her enn ute på åpne gaten, ser dere. Å, herr polieti – bare til madam-men kommer.»

«Egentlig så sku’ du nå på stassjonen, ser du,» sa konstabelen i en overveiende tone og klødde seg bak øret.

Hun fór opp og flyttet seg bort til ham. «Inte gjør det, inte gjør det,» klynket hun, idet hun med frosne fingrer grep fatt i ermet hans. «Jæ ber så vakkert – i Guds navn – bare til madam-men kommer.»

Konstabelen betenkte seg. Tre dager til julen, regnet han ut. «Ja ja, la gå,» sa han høyt idet han reiste seg. «Du kan være her til julen, men ikke en dag lenger. Og legg merke til det: Der er ingen som må vite det.»

«Gud signe dere, Gud signe dere, og takk skal dere ha,» brøt hun ut.

«Men pass på å være vekk kl. seks presis om morgenen, før de begynner trafikken her ute,» la han til da han var halvt ute av døren.

Neste natt da han kom forbi hytten, stanset han og så inn. Hun satt i en skrå stilling, tilba-kelent mot vinduskarmen. Profilen med knyttetørkleet om hodet tegnet seg svakt mot rutene. Barnet lå ved brystet og diet. Hun rørte seg ikke og syntes å sove.

Ut på morgenen slo det om til frost. I løpet av neste dag gikk termometeret ned til 12 grader. Det ble gneldrende kulde med klar og stille luft. På vinduene i det lille ferjemannshuset kom