narreri? Han ga seg til å snuse om i nærheten, men kunne ingenting oppdage. For tredje gang kom uret opp mot gasskinnet, og denne gang fikk han fred til å se at klokken straks var fire.

Han drev oppover forbi huset, undret seg litt, men tenkte sluttelig at det vel måtte ha vært inn-bilning, eller hvordan det nå kunne henge sammen.

Da han en stund etter kom samme vei tilbake og nærmet seg huset, skottet han til det. Hva var det? Så han ikke noe røre seg der inne? Gasslyktene utenfor kastet fra begge sider skinnet inn gjennom vinduene, så det tok seg ut som om det var tent lys der inne.

Han gikk hen og kikket inn. Ganske riktig. Der satt et vesen på benken tett under vin-duet, en liten sammenkrøkt skikkelse som bøyde seg forover og puslet med noe han ikke kunne se. Et skritt omkring hjørnet, og han sto ved døren og ville inn. Den var stengt.

«Lukk opp,» ropte han, og banket på med sin knok.

Han hørte det fare opp med et sett, der kom som et svakt, forskrekket utrop, og så ble det ganske stille.

Han banket igjen med sin knyttede neve og gjentok:

«Lukk opp, dere der inne! Lukk opp på øye-blikket.»

«Hva er det? Herregud, her er ingen her,» kom det forskremt fra tett ved døren.

«Lukk opp. Det er politiet!»

«Jøsses, er det polletie! Å kjære vene, det er bare meg, jæ gjør ingenting, bare blottenes sitter her, skjønner dere.»

«Kan Dem se til at få opp med døren med