JULSRUDNISSEN

Jacob B. Bull

OPPE PÅ JULSRUD hadde det vært nisse så lenge folk kunne minnes. Og det var det

underlige, at flytte ville han ikke, enda gården ble solgt både til prest og skriver og nytt bygget der det gamle falt ned.

Den første som ble var ham der på Julsrud, var han som åtte gården før gammelpresten kom. Den mannen het Ola, og han var så nidsk at han laget selepute til hesten sin av en gammel ut-slitt skinnbrok. Men selve hesten var så mager at den så ut som en skinnfell på en skigard, må vite.

Så var det en juledags morgen han Ola Julsrud skulle til kirke, men alt han lette og alt han spurte, så kunne han ikke finne helgebroken sin.

«Å, det er vel kjerringen som har gjemt den,» tenkte han.

For han hadde en kjerring som var likeså nidsk som han selv, kan tenke.

Så tok han på seg hverdags-

broken og dro ned i stallen for

å sele på hesten.

Men da han kom dit, sto hesten fullt påselet i spiltauet. Kirke-

selen hadde den på og den

gildeste selepute som noen kunne drømme om; men da

han så bedre etter, så var den laget av helgebroken hans, og av selve broken lå fillene igjen