Presten hentet alle sju til prestegården og kalte i hui og hast sammen et møte av de beste menn i bygda – til dem regnet man først og fremst Marte Svennerud – for å høre om noen var villig til å ta seg av et av lærer Hansens barn.

Møtet hadde ikke vart lenge før alle sju var anbrakt. Bygda hadde stort hjertelag.

Imens satt barna i prestegårdskjøkkenet og spilte gnav. «Det er best de får noe annet å tenke på, krypet – og gnav er et uskyldig spill,» sa prestens husholderske. De hadde spist opp alle rosinene de hadde fått å spille om. De satt og lyttet til stemmene inne i prestens kontor. De største skjønte godt hva det dreide seg om. Plutselig sa Nils, en liten lyslugget med gløgge øyne og minst mulig nese:

«Vi spiller om hvem som kommer til Marte Svennerud. Hun tar nok en av oss.»

Spillet begynte. De var så spente som om det gjaldt livet. Å komme til Marte Svennerud var