«Snabelen din går, Marit!» irettesatte Ma. «Fogden har det vel ikke så hyggelig hjemme nå siden han har mistet sin kone, stakkar.»

Men det var forferdelig uheldig at han kom nettopp i dag … grenseløst uheldig…

Stillingen måtte holdes; det gikk ikke an å stoppe opp her ute nå.

Kapteinen kom hastig inn på kjøkkenet:

«Fogden blir her til i morgen. Det er ingen råd med det, Ma! Jeg skal sørge for ham, når vi bare får litt å leve av.»

«Ja, det er lett å si det, Jæger, slik som vi står midt oppe i det med hendene fulle, alle sammen …»

«Benløse fugler … frikadeller… litt pølse! Det greier seg nok … Jeg har sagt til ham at han skal få slaktemat. Og så, Thinka!» nikket han til henne, «litt toddy – så fort som mulig.»