FAMILIEN PÅ GILJE

Jonas Lie

I KJØKKENET PÅ Gilje hersket det full travelhet med juleslaktingen … Det kom en kald trekk fra bislaget, i luften var det en lukt av muskatblomme, ingefær og nellik, og det hørtes en during fra hakkeknivene og dumpe støt og stamp – så gulvet ristet – fra tremort-eren, der selve Stor-Ola var plassert med hvitt forkle og serviett rundt hodet.

Øverst ved det lange kjøkkenbordet satt Ma med stoppenål og lintråd og sydde rullepølser, mens noen av husmannskjerringene og Thea – hvite som engler – skrapte kjøtt til den fine bolledeigen.

Borte ved kjøkkenbenken satt den nylig hjemkomne Thinka med blodige, morderiske armer og stappet blodpølser over et stort trau. Det gikk med stor ferdighet gjennom pølsehornet, og hun satte pinnen for og vred til den ene mørke, uhyggelige kjempeiglen etter den andre, mens brødrene eller søstrene deres kokte i den digre gryten, som flammene sprakte og slo rundt borte i skorsteinen.

Kapteinen var kommet inn på kjøkkenet og sto og betraktet slagmarken med en viss fornøyelse … Her var mange slags behagelige utsikter å la tankene sveve over, og smakebiter av de ferdige produktene ble også uavlatelig sendt opp til ham på kontoret for å få høre hans formening.

«Jeg skal vise dere hvordan dere skal hakke, jenter!» spøkte han og tok knivene fra Torbjørg.

De to hakkeknivene gikk opp og ned i brettet i hendene hans så raskt at de nesten ikke kunne skjelnes, og vakte utvetydig beundring over hele kjøkkenet, mens alle holdt inne i forbløffelse over mesterstykket.

Det varte riktignok bare i to–tre minutter, i stedet for at Torbjørg og Aslak måtte stå med lin-kledet rundt hodet og hakke dagen lang.

Men seier er nå engang seier, og da kapteinen senere gikk inne i stuen og humret fornøyd, var det ikke uten en liten underfundig bitanke på krigslisten sin … For ja, min santen, verket det