ET JULEEVENTYR

Carolyn Haywood

DET VAR EN GANG en liten gutt som het Claus. Han hadde et rundt blidt fjes med røde eplekinn og nese som et perfekt lite kirsebær og klare blå øyne som liksom dan-set i ansiktet hans. Når han lo, spratt han som en gummiball og ropte: «Ho! Ho! Ho!» Og alle lo med ham. Han bodde hos gudmoren sin i et vakkert brunt hus med hvit pynt, nest-en som et pepperkakehus. Men gudmoren til Claus ante ikke hvor han kom fra.

Hun hadde funnet ham som baby foran peisen en juledagsmorgen. Der lå han med røde

sokker på de små tykke føttene sine, og et belte med dombjeller som ringlet når han sprellet. Gudmoren ante ikke hvordan han hadde kommet dit.

Men da han vokste opp, ble hun nokså sikker på at han var kommet ned gjen-nom pipa, for Claus brukte aldri døren når han skulle inn. Han brukte ikke vin-duet heller, men kom alltid susende ned gjennom pipa.

Når gudmoren spurte ham om hvorfor han alltid brukte pipa, sa han:

«For da trenger jeg ikke nøkkel, og pipa smeller ikke slik døren gjør.» Og det var jo en god forklaring.

Da Claus var blitt fire år, hadde alle vent seg til at han kom rutsjende ned gjennom pipa når han kom på besøk.

Han var en lystig liten fyr som alle likte.

Gudmoren ga ham røde klær som passet til de røde sokkene hans, og beltet med