DRØMMEN
Anton Tsjekhov
DET FINNES VÆR der vinteren, liksom i raseri over menneskets skrøpelighet, ber den strengeste høsten om hjelp og de arbeider side om side. I belgmørk tåke danser snø og regn. Rå, kald, gjennomtrengende vind raser mot vinduer og tak. Den uler i pipene og hyler i ventilene. Det henger en trykkende lengsel i den sotsvarte luften … Naturen gjør opprør … Rått, kaldt og uhyggelig …
Akkurat slikt vær var det julenatten 1882, da jeg ennå ikke var på tukthus, men arbeidet som takserer ved lånekontoret til den pensjonerte stabskaptein Tupajev.
Klokken var tolv. Pulterkammeret, hvor jeg etter innehaverens ønske hadde mitt nattlige til-holdssted og derfor følte meg som en vakthund, var dårlig opplyst av en blå lampeflamme. Dette var et stort kvadratisk rom, fullstappet med knytter, kister og etasjerer … På de grå treveggene der pjusket stry tittet ut av sprekkene, hang harepelser, frakker, børser, bilder, en lampe, en gitar …
Jeg som skulle vokte denne herligheten om nettene, lå på en stor rød kiste bak et vitrineskap med verdigjenstander og betraktet tenksomt lampeflammen …
Av en eller annen grunn kjente jeg frykt. Ting som oppbevares på pantelå- neres lagre, er skumle … Om natten i svakt lampelys virker de levende … Og nå, som regnet sildret over vindusruten og vinden ulte klagende i peisen og over taket, fortonte det seg som at de utstøtte små hyl. Før de havnet her, hadde alle måttet gå gjennom takstmannens hender, altså mine, og derfor visste jeg alt om hver og én av dem. Jeg visste for eksempel at for pengene som ble gitt for gitaren var det blitt kjøpt pulver mot lungetæring … Jeg visste at med denne revolv-eren hadde en fyllik skutt seg og kona, hadde gjemt revolveren unna for politiet, pantsatt den hos oss og kjøpt kiste. Armbåndet som tittet på meg fra vitrineskapet, var pantsatt av en mann som hadde stjålet det … De to nattkjolene med blonder, merket med nummer 178, var pant-satt av en pike som trengte en rubel for inngangsbillett til en salong der hun hadde tenkt å tjene en slant … Kort sagt, i hver eneste gjenstand leste jeg håpløshet, sykdom, forbrytelser og fordervelse til salgs …