treet forsiktig ned. Det gjorde han, og sammen gikk de ned fra fjellet og tok med seg det far-gerike treet.

Da de kom frem til landsbyen, hadde alle gått til sengs. De ble stående ved det minste huset, der en gruvearbeider bodde med familien sin. Jesusbarnet åpnet døren stille og gikk inn. Ju-lenissen fulgte etter. Inne i stuen sto det en trebent skammel med et hull i platen. De løftet skammelen opp på bordet og satte treet ned i hullet. Så la julenissen alle slags vakre ting, le-ketøy, kaker, epler og nøtter, under treet før de forlot huset like stille som de var kommet.

Da gruvearbeideren våknet neste morgen og fikk øye på det fargerike treet, gjorde han store øyne og visste ikke hva han skulle tro. Men da han fikk øye på gull- og sølvglitteret på dørpos-ten som Jesusbarnet hadde streifet med vingene sine, forsto han hva som var hendt. Han tente lysene på det lille treet og vekket kona og ungene sine.

Aldri før hadde julegleden i det lille huset vært større. Ingen av barna enset leketøyet og kak-ene og eplene, de hadde bare øye for det lysende treet. De tok hverandre i hendene, danset rundt treet og sang alle julesangene de kunne.