DET ALLER FØRSTE JULETREET

JULENISSEN GIKK gjennom skogen. Han var forarget. Den hvite spisshunden hans, som vanligvis løp foran ham og bjeffet så lystig, merket det. Den lusket bak herren sin med halen mellom bena.

Julenissen hadde ikke lenger noen glede av å være julenisse. Det var det samme hvert år. Aldri skjedde det noe nytt. Leketøy og mat, det var kjedelig i lengden. Barna ble alltid glade, det var ikke det. Men han skulle ønske at de ville rope høyt av glede og juble og synge. Det hendte nesten aldri. I hele desember hadde julenissen gått rundt og grublet over hva han kunne finne på for å vekke den sanne julegleden i barna igjen, en juleglede som ville smitte over på de vok-sne. Men det måtte ikke være noe dyrt, for han hadde ikke mer å rutte med enn han hadde.

Julenissen stampet gjennom den snøkledte skogen til han kom til et kryss.

Det var her han skulle treffe Jesusbarnet. Han pleide nemlig alltid å diskutere med ham hvordan gavene skulle fordeles.

Han så på lang avstand at Jesusbarnet måtte ha kommet allerede, for et sterkt lys lå over ste-det. Jesusbarnet var kledd i en lang, hvit pelskjole og smilte med hele ansiktet. Rundt ham lå det store bunter med kløverhøy og bønneranker og grener av osp og pil som de sultne hjort-ene, rådyrene og harene gjorde seg til gode med. Også grisene fikk sitt; kastanjer, eikenøtter og beter.

Julenissen tok av seg luen og hilste Jesusbarnet god dag. «Jaså, gamle mann.

Hvordan står det til?» spurte Jesusbarnet. «Er du i dårlig humør?» Han tok den gamle i armen og slo følge med ham. Bak dem travet den lille spisshunden.

Nå så han ikke lenger bedrøvet ut, men holdt halen tappert opp i luften.

«Ja,» svarte julenissen. «Jeg synes ikke det er noe morsomt å være julenisse lenger. Jeg vet ikke om det skyldes alderen eller hva det kan være, jeg har mistet troen. Pepperkaker og epler og nøtter … ingenting av dette betyr noe lenger. Alt sammen spises opp, og så er festen over. Vi må finne på noe nytt, noe som ikke kan spises opp eller lekes med. Noe som får gammel som ung til å le og være glad.»