Lynraskt nappet Abdulla korken ut av lommen og stappet den ned i flaskehalsen. Han dyttet og vred på den helt til den var kilt fast.

«Hei der! Slipp meg ut, din snok! Slipp meg ut øyeblikkelig!»

«Å, nei du!» sa Abdulla og lo. «Nå kan du bli der i tusen år til, når du er så ufordragelig.»

«Nei! Vær så snill, nei! Du skal få oppfylt tre ønsker hvis du slipper meg ut igjen. Åpne flasken med én eneste gang, din maur!»

Abdulla bøyde seg bakover og kastet flasken så langt han kunne ut i sjøen. «Du skal få hele Arabia!» hylte ånden idet han fløy gjen-nom luften. Så falt den – plask – ned i vannet igjen. Og ingen lyder hørtes mer, annet enn bølgene som klukket mot stranden.

Senere på dagen gikk Abdulla tilbake og satte opp et skilt. Der sto det: ‘Vokt deg for ånden i flasken. Fisking forbudt.’ Deretter samlet han sammen fiskegarnet sitt og flyttet seg til et annet sted på stranden.