Særlig ikke grove løgner? Jeg ser hvor stor flasken er og jeg ser hvor stor du er. Du kom like lite ut av den flasken som meg.» Abdulla lot som han forsøkte å få foten sin inn i den smale flaske-halsen.

«Din kakerlakk! Din … din …» Underleppen til ånden begynte å skjelve.

«Jeg kom ut av den flasken. Det gjorde jeg det, så!»

«Pøh», sa Abdulla hånlig og snudde seg for å gå. «Bevis det, da.»

Hårene på det skitne brystet til ånden begynte å reise seg, og han hyttet neven mot himmelen i raseri. Men etter å ha tenkt seg om et øyeblikk, smeltet han som smør i alle regnbuens farger.

Fargene løste seg opp og en strøm av røyk og aske styrtet ned fra himmelen og tilbake i flasken.

«Hva var det jeg sa?» kom det hult der inne fra.