Deretter kikket han ned for å more seg over det skrekkslagne ansiktsuttrykket til fiskeren nok en gang.
Men Abdulla så slett ikke skremt ut. I stedet sto han med hen-dene på hoften og skakket på hodet med et bredt glis.
«Så, så, ånd», sa han rolig. «Spøk til side, fortell meg nå hvor du egentlig kommer fra.»
Bakken ristet da ånden trakk pusten. «Hva! Din snok! Ditt kryp! Nå skal du dø!» Dermed løftet han sverdet over hodet.
«Å, kom igjen. Du tuller. Litt av en historie. Fortell meg hvor du egentlig kommer fra. Jeg var så opptatt med å få åpnet denne flasken, og merket ikke at du kom snikende innpå meg.»
«Hva! Din maur! Ditt saksedyr! Jeg kom ut fra den flasken! Og jeg skal ta livet av alle.»
«Jøje meg», sukket Abdulla. «Moren din lærte deg vel at du ikke skal lyve?
