enny var på vei til onkel Fred og tante Olivia. For å komme dit, måtte hun ta toget helt til endestasjonen, og gå hele veien gjennom skogen, inn til det store huset ved enden av skogstien der onkelen og tanten bodde. Jenny skulle være hos onkel Fred og tante Olivia hele helgen. Hun gledet seg veldig, men gruet seg litt til å gå gjennom skogen alene. Hun hadde hørt tante Olivia fortelle historier om Skogvokteren, som hjemsøkte skogene i området. Skogvokteren var visst en mann som hadde bodd i skogen like ved der onkel Fred og tante Olivia bodde, for mange, mange år siden. Ingen visste så mye om ham, eller hvor han ble av. Det eneste man visste om mannen, var at en kveld han hadde kommet sent hjem fra jobben som skogvokter, hadde hele familien hans vært borte – kone og åtte barn. Ingen visste hvor de hadde blitt av, eller hva som hadde skjedd med dem. Etter noen uker forsvant mannen også, og han hadde blitt borte for alltid. Ettersom årene gikk, begynte merkelige ting å skje i skogen. Folk som gikk inn i skogen, kom aldri ut igjen ... Det ble sagt at det var mannen som spøkte der. Noen påstod at mannen ikke tålte familier, siden hans egen familie hadde forsvunnet så brått. De få som kom seg ut av skogen igjen, fortalte om iskalde gufs av vind og hviskende stemmer mellom trærne ... En liten gutt hadde visst vært på blåbærtur i skogen en ettermiddag. Han ble funnet morgenen etter, forfrosset og stiv av skrekk. Det eneste han klarte å si var «Skogvokteren». Men det var over tretti år siden. Siden den gang, hadde det vært stille i skogen, og kun noen enkelte historier om en skikkelse med stygge tenner hadde dukket opp nå og da. Tante Olivia hadde fortalt historiene om Skogvokteren sent om kvelden, da hun trodde at Jenny sov. Men Jenny hadde vært våken.