ads skyndte seg videre over stien og stoppet ikke opp før han var trygt inne i uthuset og hadde lukket døren bak seg. Selv om han ikke var lettskremt, syntes han ikke det var noe særlig hyggelig å gå ute i mørket alene på et fremmed sted. Han gjorde seg ferdig på do, og småløp over stien igjen. Han tråkket i noe klissete på veien over, han kjente noe vått og varmt piple opp mellom tærne sine. Han stoppet ikke for å se hva det var, det var uansett for mørkt til å se noe som helst. Han hastet over stien, inn i huset, og hele veien opp i sengen og inn i soveposen før han endelig pustet ut og til slutt sovnet. Da Mads våknet neste morgen, og stod opp fra soveposen, så han at den ene foten hans var dekket av noe rødbrunt, som tydeligvis hadde stivnet. Han åpnet opp soveposen og så at den var dekket av det samme rødbrune som foten hans. Hva kunne det være? Med ett hørtes et hyl utenfra, og Mads og alle de andre klassekameratene løp ned for å se hva som hadde skjedd. De ble stående i døren og se ut på stien bort til uthuset. Der stod Marius og Madeleine og hikstet om kapp. Hva hadde skjedd? Det tok ikke lang tid før de skjønte hvorfor Marius og Madde hadde hylt i kor. På en påle omtrent midt på stien, hang det en død sau. Den gråhvite ulla var farget rødbrun av blod, og det samme var stien nedenfor dyreliket. Mads la merke til moren til Maud, som stod lent opp mot veggen til uthuset. Det var som om øynene hennes glødet mer enn vanlig, det var nesten noe frydefullt over ansiktsuttrykket hennes, som om ... nei, det kunne ikke stemme – hun kunne vel ikke like det hun så? Mads så ned på foten sin, og oppdaget at det rødbrune på foten hans hadde den samme fargen som ulla til den uheldige sauen. Foten hans var dekket av størknet blod. Det gikk en voldsom kuldegysning gjennom Mads. Han hadde tråkket i blodpølen på veien tilbake fra do i natt, ikke på vei til. Altså måtte noen – eller noe – ha drept sauen og hengt den opp på pålen mens han var på do ...

Mads løp opp på rommet sitt for å vaske bort blodet, og kle på seg. På sengen hans lå det en lapp, og på lappen stod det: Er du ikke glad for at lyset i lykten hadde gått ...?