lassen hadde lagt båten til på den slitne trebrygga på holmen, og båret all bagasjen inn på den gamle turisthytta. De hadde fordelt sengeplasser, fyrt opp i peisen i fellesrommet, og de hadde akkurat blitt ferdig med å spise kveldsmat. Ute hadde det blitt så mørkt som det kunne bli på sensommeren, og vannet nedenfor hytta lå svart og blankt og skvulpet stille mot båten deres. Faren til Milla delte ut marshmallows som elevene kunne grille på peisbålet. Ganske koselig, tenker du kanskje nå? Ja, enn så lenge. Men det skal straks endre seg. Det hadde seg slik at denne turisthytta var så gammel, at hvis du måtte på do, så måtte du gå ut i uthuset på baksiden av turisthytta. Det gikk en liten sti mellom hovedhuset og uthuset med toalettene, men denne var heldigvis opplyst av en stor lykt. Den natten våknet Mads av en merkelig lyd. Skrap, skrap, skrap, sa det. Det kom utenfra. Måneskinnet lyste blekt ned i ansiktet hans, og han satte seg opp i sengen. Han så på klokken sin, den var midnatt. Heksetimen, som moren hans pleide å si spøkefullt. Den timen hvor heksene kommer frem og sluker barnesjeler. Jo reddere barn, jo bedre. Det er sånn heksene kan se unge ut selv om de er mange hundre år gamle. Mads var ikke av den lettskremte typen. Han stod opp og kikket ut av vinduet. Utenfor lå vannet fortsatt like svart og stille, og båten vugget rolig ved brygga. Han åpnet vinduet og kjente den kjølige luften. Da han stakk hodet ut for å se hvor lyden kunne komme fra, fikk han øye på en naken gren som skrapte mot husveggen nedenfor. Det var bare grenen som lagde lyden, tenkte Mads. Før han gikk å la seg igjen, bestemte han seg for å gå en rask tur på do så han ikke skulle våkne en gang til i løpet av natten. Han listet seg ned den smale, knirkende trappen og gikk ut. Stien bort til uthuset var smal, men ikke gjengrodd. Det summet lavt fra lykten som lyste vei bort til doene. Siden Mads var barbeint gikk han sakte over stien for ikke å tråkke på noe som kunne gjøre vondt. Med ett ble summingen fra lykten høyere og høyere og til slutt så intens at Mads stanset opp. Det summet helt til det sa poff, og så ble det mørkt.