yset fikk de nakne trærne til å kaste lange skygger som ålte seg langs bakken. Skyggene etter de pistrete grenene så ut som lange, krokete fingre som strakte seg etter alt som kom i nærheten, og krafset etter føttene til Emilie og Emma. De sprang opp på hver sin huske, og klamret seg fast til den.

«Peder sa at han-jeg-ikke-skal-si-navnet-til-høyt-en-gang-til stjeler alle lueduskene til alle han ser, for han mater tomme trestubber med luedusker.»

«Hvorfor det?» spurte Emma.

«Vet ikke, kanskje de fryser?» svarte Emilie.

Lyset fra skogen beveget seg bortover, og det fikk de lange, svarte skyggene til å danse langs skogkanten og rundt i skolegården.