«Jeg husker ikke. Men hvorfor kommer han bare frem da? Jeg hadde villet komme frem om sommeren, da er det mye morsommere å leke ute.»

«Og man slipper å ta på seg ullstillongs», sa Emilie.

«Men sa ikke Peder noe annet også? At Sture Stubberusk også viser seg hvis ...»

«... hvis man sier navnet hans tre ganger etter at solen har gått ned», fortsatte Emilie.

Jentene så skrekkslagne på hverandre.

«Hvor mange ganger har vi sagt det nå, egentlig?»

Emma limte blikket sitt fast i Emilie, og sånn ble de stående i noe som virket som en liten evighet. Helt til et merkelig lys gløttet frem mellom trærne i skogen.