«Tenk om du blir hentet før meg?» sa Emma forsiktig.

«Eller om du blir hentet før meg», sa Emilie.

Før de rakk å si noe mer, hørte de en merkelig lyd. «Knaaaaaas, knekk, knekk», sa det.

«Hva var det?» hvisket jentene i kor. I ren refleks kikket begge innover i skogen. De kunne ikke se noe. Heldigvis.

«Husker du hva Peder fortalte i timen i dag?» spurte Emilie. Peder var læreren til Emilie og Emma, og det eneste han elsket mer enn skogen rundt skolen, var fortellingene som hadde gått fra munn til munn i hundrevis av år, om skogen – den samme, skumle skogen som omkranset Skogly skole.

«Sa han ikke at Sture Stubberusk bor i skogen, og bare kommer frem én gang i året?» svarte Emma. Hun hvisket så stille at det var bare så vidt Emilie hørte at hun sa noe.

«Jo, jeg tror det. Peder sa at Sture Stubberusk bare kommer frem fra skogen én gang i året, på årets korteste dag. Men når er det?»