Mange av de voksne jeg trøster har egentlig aldri visst hvem de har vært. Selv som barn så gjorde de det de trodde andre ville at de skulle gjøre. De var mer opptatt av å gjøre andre glade enn å gjøre det som føltes riktig for dem selv. De ble så opptatt av at andre skulle ha det bra, at de glemte helt seg selv.