Hyllinger

Før i tiden ble slike kongesigninger kalt «hylling». Før kristendommen kom til Norge foregikk alt på «tinget». På tinget satt det representanter for folket, som ofte var de rikeste storbøndene og mest betydningsfulle mennene. Tingmennene bestemte i viktige saker, og det var på tinget konger ble hyllet. I Trøndelag het tinget Øretinget, og her foretok de «riks-konge-hyllinger» på 900-tallet. Rikshylling er en seremoni der kongen blir hyllet etter at han har fått på kronen. Stormennene sverger ham troskap under denne hyllingen, mens bønder og hirdmenn slår på skjoldene sine. Fra 1163 overtok kirken seremonien, da ble den kalt signing.

Kongesigninger i Trondheim

Det er spennende å lese historier om signinger av konger og dronninger. Den aller første skjedde i Bergen i 1163. Men i 1814 vedtok Riksforsamlingen på Eidsvoll at kroninger skulle skje i Nidarosdomen. Grunnloven av 1814 fastslo i paragraf 12 at «Kongen skal krones og salves i Nidaros.» Norges første konge i nyere tid, Kong Haakon 7, ble kronet sammen med Dronning Maud i Nidarosdomen 22. juni 1906.

Kroningen av Kong Haakon VII og Dronning Maud i

Nidarosdomen. Foto: Trondheim byarkiv. Wikimedia Commons.