Krig og fred på Raufoss

Det var krigene som avgjorde hvordan det gikk med ammunisjonsfabrikken på Raufoss. Da det ble fred med Sverige i 1905, sank behovet for patroner. Men da første verdenskrig brøt ut i 1914, opplevde fabrikken og lokalsamfunnet på Raufoss en eventyrlig vekst. I 1918 jobbet det tusen personer i fabrikken.Etter krigen falt behovet for ammunisjon igjen, og en ny omstilling måtte til. Da satset de på stålstøperi og kulelager. Men det var mindre behov for kulelager enn det hadde vært for ammunisjon. Så kom annen verdenskrig i 1940. Men denne gangen førte krigen ikke til gode tider og økonomisk oppgangstid på Raufoss. Tyskerne tok fabrikken. De laget ammunisjon til seg selv, og norske motstandsfolk gikk til aksjon mot fabrikken flere ganger.

Biler og krigsmateriell

Etter annen verdenskrig fikk Raufoss nye ammunisjonsoppgaver gjennom NATO. NATO er en forsvarsallianse, den største i den vestlige verden. Frem mot 1960 økte produksjonen slik at det jobbet 2 000 personer på fabrikken.Men så snudde krigsindustrien helt om.

Da var det ikke lenger behov for kuler og krutt. Da gikk Raufoss-bedriften videre, og begynte å produsere bildeler. Raufoss-mopeden var et av produktene, og aluminiumsstøtfangere.

Raufoss-mopeden modell 114. Foto: TotenMotors. Wikimedia Commons.