Hvordan spredte ideen om zombier seg?

I 1915 begynte USA en okkupasjon av Haiti som skulle vare i nesten 20 år. Amerikanske marinejegere ankom hovedstaden Port au Prince, og ble værende i et forsøk på å ivareta lov og orden og beskytte USAs økonomiske interesser.

Snart dukket det opp zombiefortellinger i USA, hvor en av de første populære bøkene som nevnte zombier, var The Magic Island (Den magiske øya) av William Seabrook (1929). Seabrook trakk frem den haitiske straffeloven fra 1864, som slo fast at det var forbudt å forvandle folk til zombier. På Haiti var med andre ord zombier virkelige, ifølge myndighetene. Tre år senere ble denne delen av boken brukt til å reklamere for filmen White Zombie (Hvit zombie). Nå var zombiene på kinolerretet!

Virkelige eller ikke?

Merkelig nok har ikke ideen om zombier blitt fullstendig avfeid av forskere. På 1980-tallet ga en ung akademiker fra et av verdens mest prestisjetunge universiteter, ut en artikkel og to bøker hvor han utforsket muligheten for at zombier finnes.

Wade Davis, som studerte forholdet mellom planter og mennesker ved Harvard universitetet i USA, argumenterte i en tidsskriftartikkel for hvordan det var mulig å sette noen i en zombie-tilstand ved hjelp av naturlige legemidler. Senere ga han ut to populære bøker hvor han så nærmere på fenomenet.

Davis besøkte Haiti i 1982 for å undersøke disse fortellingene om zombier. Etter grundig forskning kom han frem til at det var mulig for mennesker å settes i en zombie-tilstand – hvis de fikk to spesielle typer pulver inn i blodet.