til hverandre der de spøkte med de rareste ting. Jeg kan ikke skrive det ned her, så grovt er det, men hvis du noen gang lærer tysk og bestemmer deg for å oversette noen av sangene til Mozart, kan det hende du vil få deg en overraskelse! Da Margaret Thatcher, en veldig seriøs dame, var statsminister i Storbritannia og fikk høre om dette, opplyste hun mannen som fortalte det, at han tok feil. «Han kunne ikke ha vært sånn», slo hun fast. Uheldigvis for henne var han beviselig sånn!

Da Mozart lå på dødsleiet i 1791, bare 35 år gammel, prøvde han å fullføre et av sine mest berømte verker, sitt rekviem. Han sa alltid at han egentlig komponerte det for seg selv (et rekviem er tilegnet de dødes sjeler), og han slapp faktisk opp for tid. Noe av musikken måtte han få en student til å nedtegne for seg fordi han var så svekket av sykdommen, og den samme studenten, Franz Sussmayris, skrev den også ferdig for ham.

Ingen vet sikkert hva som tok livet av Mozart så tidlig. Forskere har lansert over hundre forskjellige teorier om mulige dødsårsaker, og en av de underligste går ut på at en komponistrival forgiftet ham. Salieri, en italiensk komponist som levde på samme tid, skal ha vært gal av misunnelse på Mozarts evner og hevdet senere å ha stått bak hans død. Det hersker alminnelig enighet om at Salieri gikk fra forstanden før han døde, og at snakket hans om å ha forgiftet Mozart bare var en gal manns fantasier, men hvem vet?